Det var en gang en tømmerhogger som hadde gått seg vill i en tettvokst skog. Han var våt og kald og hadde ikke sett solen på år og dag. For hvert tunge skritt han tok ble det mørkere og mørkere rundt ham. Utmattet og motløs satt han seg ned på en trestubbe, la hodet i hendene og gråt av fortvilelse. Han visste at hvis han ikke fant veien hjem så ville han dø, enten av kulde eller sult. Plutselig hørte han en svak knitring i det fjerne. Han snudde seg mot lyden og så et flakkende lys i mørket. Han reiste seg, tok frem øksen og hogg seg desperat fremover mot lyset. Da han var nære så han en åpning med en sirkel av gullsteiner med et kongelig bål i midten og en stor bjørnepels utbredt like ved. I de trolske skyggene rundt bålet så han en naken kvinne med en tynn sølvtråd rundt livet sittende på en stor, hvit hest. Hun smilte til ham og rakte ut den ene hånden. «Kom», sa hun med en forheksende stemme. «Varm deg». Han lot øksen falle, vaklet bort til bålet og strakte hendene mot varmen og gned dem sammen. Trollbundet så han henne stege ned fra hesten. Hun gikk bort til ham og tok av ham frakken. «Jeg vet hva du trenger», sa hun og kledde ham naken. Hun stilte seg bak ham og lot hendene sine gli sakte over kroppen hans. Han stirret inn i flammene og kjente varmen bre seg. De sank ned på pelsen, omfavnet hverandre og smeltet sammen. Han sovnet med henne i sine armer. Han drømte om blå himmel og grønne skoger. Men drømmene ble avbrutt innimellom av kløe, som om det var et insekt som kravlet oppover armen hans. Han våknet brått av et smertefullt stikk i hjertet. Han så ned og oppdaget en bedårende edderkopp med et blodrødt hjerte på spinnekjertelen på brystet hans. Han ble svimmel, alle kreftene forlot kroppen og han seig sammen på fellen. Det siste han så før det svartnet var forvandlingen av en sort enke til en vakker gudinne som red i full galopp inn i skogen.